Det var det året jula ble avlyst. Du tenker kanskje at det høres ut som en forveksling med Prøysens fortelling om bygda som glemte at det var jul.
Men det er det ikke.
Det er 2023. Alt var blitt dyrere det året. Maten. Bensinen. Klærne. Lånene på hus og biler. Bussen. Kinoen. Kontingenten til fotballklubben. Skolemelken. Eplene.
Det var ikke lett å si hvorfor det var blitt slik. Om det var de store kjedene som bestemte hva maten skulle koste eller om det var de uangripelige markedskreftene som ingen kunne eller ville gjøre noe med.
Resultatet var uansett det samme. Alt var blitt dyrere. Pengene strakk ikke til som før. Budsjettene måtte revideres. Kontoene var tomme. Noe måtte velges bort.
Det var det året jula ble avlyst.
Matpakka var mindre nå. Det var mer i matboksen før. Boblejakka var for kort. Den var for liten allerede i fjor. Fotballskoene for trange. Den høyre skoen var tapet foran for å holde lær og såle sammen. På laget var de blitt færre. De var flere før da alle kameratene hadde foreldre som kunne betale kontingenten til klubben. Nå var det flere som ikke hadde råd til å betale. Da fikk de slippe. Men det var flaut. Lettere å slutte. Si at man ikke gadd mer. Det kosta ikke noe å drive gatelangs. Dagene måtte ikke koste noe.
Så det var det året jula ble avlyst.
Vi skal bruke 130 milliarder i julehandelen i år. På gaver, mat og klær. 130 milliarder bare i november og desember. Flinke folk har regnet det ut.
Et firma som lager meningsmålinger ringer til nordmenn for å spørre hvordan jula blir. En av fem svarer at de planlegger å droppe jula i år. Den koster for mye. Så den blir avlyst. Tre av fem er litt mer avventende og svarer at de er bekymret for at de ikke får råd til julefeiring. Kanskje best å droppe den.
De må se det an.
Ved et kjøkkenbord i en liten leilighet sitter Marianne med sine to barn. Hun er en av de fem fra spørreundersøkelsen. De har spist middag. De ble nesten mette alle tre. Barna skulle vært på fotballtrening nå, men de sluttet før sommerferien. Nå skal hun straks fortelle dem at jula er avlyst. Barna ser på henne. Marianne svelger. «Jo, dere, det er en ting jeg må fortelle dere…»
Men hvordan forteller du til barna dine at jula er avlyst?
Eivinds Epistler 